Sentrale elementer i saksbehandlingen

Enovas vurderinger ved tildeling av støtte

Enova vurderer innkomne søknader knyttet til programmene som tilbys og følger opp prosjekter som har fått positive vedtak om støtte eller lån. I det følgende beskrives noen sentrale metoder/elementer i saksbehandlingen knyttet til søknader og prosjektoppfølging.

Når Enova skal tildele støtte er det flere vurderinger som må gjøres. Et par prinsipper er mer sentrale enn andre. For det første må prosjektet det søkes støtte til oppfylle de kriteriene som er fastsatt i programmet det søkes støtte under. Prosjektet må også være egnet til å nå formålet med programmet.

Søkere som er i økonomiske vanskeligheter i henhold til statsstøtteregelverkets definisjoner, kvalifiserer ikke for støtte innenfor vårt mandat. Formålet med støtte er å oppnå teknologiutvikling og klimagevinster. Det oppnår Enova mest effektivt ved å tildele støtte til selskaper som er økonomisk bærekraftige – og har økonomisk gjennomføringsevne.

Det er avgjørende at Enovas støtte er en forutsetning for at prosjektet blir gjennomført. Dette betyr at støtten må bidra til at mottakeren velger et mer klimavennlig 

enn vedkommende ville gjort uten støtte. Enova kan med andre ord ikke støtte som uansett ville blitt gjennomført, fordi søker allerede har besluttet å gjennomføre tiltaket uten støtte. Enova kan heller ikke støtte tiltak der søkeren er forpliktet til å gjennomføre som følge av regulatoriske krav.

I tillegg til at støtten må ha utløsende 

, skal støtten begrenses til det som er nødvendig for å realisere prosjektet. Det tilskuddet Enova kan gi er begrenset til en andel av merkostnadene forbundet med å velge et klimavennlig tiltak, framfor et konvensjonelt alternativ. Hva som er maksimal støtte er regulert i EØS-avtalens regler om statsstøtte.

I de fleste tilfeller gjør Enova også en lønnsomhetsanalyse av prosjektet. Dette for å sikre at det ikke utbetales mer enn det som er nødvendig for at prosjektet skal oppnå positiv nåverdi.

Rimelig avkastning

For at støtten skal være tilstrekkelig til at prosjektene blir gjennomført, må prosjekteier vurdere gevinsten ved prosjektet som høyere enn kostnadene. Gitt avkastningskravet til bedriften, er hensikten med støtten å bidra til at prosjektet får en netto nåverdi lik null – og at bedriften oppnår sitt avkastningskrav. Hvilket avkastningskrav som legges til grunn, har betydning for vurderingen av hvor mye støtte som skal til for å utløse prosjekter.

Ved vurderingen av hva som er et rimelig avkastningskrav, legger Enova til grunn det kravet som virksomheten har benyttet i andre tilsvarende prosjekter. Enova kan også gå ut fra det kravet som på annen måte kan dokumenteres at er nødvendig for å utløse investeringen. Det kan også være aktuelt å benytte et avkastningskrav som anses som normalt for den aktuelle bransjen. For å fastsette hva normalavkastningen er i ulike bransjer tar Enova utgangspunkt i en tredjepartsvurdering. Fordi ulike bransjer har ulik grad av risiko forbundet med seg, vil hva som er et rimelig avkastningskrav kunne variere.

Sjablongmessig versus prosjektspesifikk vurdering

Både for prosjekteier og Enova er det en kostnad å fremskaffe og vurdere omfattende informasjon om tekniske og økonomiske forhold knyttet til enkeltprosjekter.

I noen markeder er det potensielle volumet av tiltak stort, men hvert enkelt tiltak relativt lite. For noen prosjekttyper er det derfor hensiktsmessig med programtilbud som baseres på sjablongmessige vurderinger. Dette basert på standardiserte verdier for et sett med tiltak.

Da blir tilbudet til markedet enklere, kostnadene knyttet til dokumentasjon reduseres og saksbehandlingen automatiseres i stor grad.

Vurdering av umodne teknologier og innovasjonsprosjekter

Sentralt i arbeidet for å vurdere graden av modenhet for teknologier i innovasjonsprosjekter er Technology Readiness Level (TRL) og Commercial Readiness Index (CRI).

I TRL vurderes modenhet på en skala fra 1 til 9. Nivåene reflekterer de ulike utviklingstrinn en teknologi må gjennom – fra grunnforskning, via labtesting og demonstrasjon, til teknologien er introdusert i markedet.

Ved behov for å supplere TRL-ratingen, kan CRI gi en bredere vurdering. Der inngår både teknologiens modenhet, robustheten i kostnadsvurderingene og finansielle betingelser. I tillegg vurderes markedsmodenheten med tanke på aktør- og konkurransesituasjonen på tilbuds- og etterspørselssiden.

Sammenhengen mellom TRL og CRI fremgår i figur 5.2.3 Teknologimodenhet.

Figur 5.2.3 Teknologimodenhet

Teknologiutviklingsprosjekter er unike av natur. Enova gjør derfor prosjektspesifikke vurderinger av blant annet innovasjonshøyde, teknologisk risiko og spredningspotensial. Ved behov benyttes eksterne tredjepartsvurderinger i vurderingene.

Måling av kvantitative resultater og dokumentasjon

I avtalen med Klima- og miljødepartementet (KLD) er det utarbeidet to målindikatorer. Disse skal gi indikasjon på Enovas måloppnåelse underveis i avtaleperioden, sammen med øvrig kvalitativ og kvantitativ rapportering.

For inneværende avtaleperiode er utslippsresultatet tilsvarende 1,6 millioner tonn ikke-kvotepliktige CO₂-ekvivalenter. Innovasjonsresultatet tilsvarer utløst innovasjonskapital på ti milliarder kroner.

Enova skal også rapportere hvor mye energi som er spart eller 

produsert, som følge av støtte til prosjekter. I søknad om støtte fra Enova skal søkeren beskrive hvilket resultat de forventer å oppnå dersom prosjektet blir gjennomført. Resultater kan være:

Utslippsresultater og energiresultater henger ofte tett sammen, mens dette i mindre grad er tilfelle for 

.

Utslippsresultatet tar utgangspunkt i standardiserte utslippsfaktorer for de forskjellige energibærerne som inngår i prosjektet. Resultatene rapporteres i CO₂-ekvivalenter, som angir den kombinerte effekten av alle typer klimagasser.

Enova avleder og rapporterer slike resultater, i tillegg til det resultatet som kontraktsfestes med søkeren. Teknologiutviklingsprosjekter kan gjerne ha stort potensial for energi- og utslippsresultater, men de er i første omgang avhengig av vellykkede innovasjoner – og de direkte resultatene er gjerne beskjedne.

For slike prosjekter måler Enova primært innovasjonsresultat, i form av utløst privat innovasjonskapital. Som en del av søknadsbehandlingen kvalitetsikrer vi resultatet som prosjektet (ifølge søkeren) skal oppnå. Der det finnes etablerte standarder, blir disse benyttet. I andre tilfeller benyttes erfaringstall fra en omfattende prosjektportefølje.

Prosjektenes resultater vurderes på flere tidspunkt før, underveis og etter prosjektgjennomføring:

• ved kontraktsinngåelse
• ved sluttrapportering til Enova
• i tillegg vurderes prosjektenes resultater etter en tid i drift (som hovedregel). Dette avhenger av type prosjekt.

På forespørsel skal mottakeren av tilskuddet samarbeide med Enova om resultatmåling og evaluering av prosjektet. Dette skal skje i en periode på inntil ti år etter at sluttrapport er levert.

Kontraktsfestet resultat

Ved kontraktsinngåelse forplikter mottakeren seg til å oppnå et fremtidig resultat, for eksempel et 

. Denne forpliktelsen tallfestes i tilskuddsbrevet.

er et estimat på hva det årlige resultatet forventes å bli, etter at prosjektet som støttes er gjennomført.

Det kan ta flere år å gjennomføre et prosjekt. Enova resultatfører prosjektet det året støtten vedtas, noe som gir en rask rapportering og muliggjør tett oppfølging. Resultatene oppdateres etter hvert som prosjektene ferdigstilles.

Dersom prosjektet følger fremdriftsplanen, blir støtte utbetalt etterskuddsvis i henhold til påløpte kostnader. Større avvik fra avtalen kan medføre at Enova krever hele eller deler av støtten tilbakebetalt.

Sluttrapportert resultat

Når prosjektet er gjennomført, skal prosjekteieren sende inn en sluttrapport. Denne redegjør for prosjektet, og inneholder en oppdatert prognose for forventet realisert årlig klima-, energi- eller effektresultat.

For teknologiutviklingsprosjekter avledes innovasjonsresultat av de sluttrapporterte investeringene i prosjektet.

Krav til dokumentasjon av kostnader avhenger av størrelsen på tilskuddet.

Dersom tilskuddet overstiger en million kroner skal prosjektet også legge frem en revisorrapport i henhold til avtalte kontrollhandlinger.

Enova vurderer om det sluttrapporterte resultatet er rimelig, og om dokumentasjonen er tilstrekkelig. Når sluttrapporten er godkjent, utbetales den siste andelen støtte.

Realisert resultat

Prosjekter følges opp med måling og verifisering av resultatene etter en tid i drift. Metode og tidspunkt for målingene avhenger av hvilket virkemiddel støtten er utbetalt gjennom.

Mens de kontraktsfestede og sluttrapporterte energiresultatene er basert på forventninger, er de realiserte resultatene i tillegg basert på observasjoner.

Enovas vedtaksprosesser

Vedtaksprosessen er fordelt på to akser, se tabell 5.2.4. Den ene aksen peker på risiko og kompleksitet i prosjektene som vedtas. Den andre aksen handler om sakene behandles individuelt eller opp mot hverandre i en konkurranse.

Virkemidlene i Enova må benytte en av de fire vedtaksprosessene. Valg av vedtaksprosess tar utgangspunkt i hvilke prosjekttyper virkemiddelet legger opp til å støtte gjennom sin innretning og utforming. Kompleksitet i prosjektene, risiko og forventet støttebeløp vil blant annet variere i ulike virkemidler og er derfor viktig å vurdere i valg av vedtaksprosess.

Vedtaksprosessen følger Enovas fullmaktshierarki, hvor en sak kan vurderes på flere nivå av ulike kontrollører. De største og/eller meste komplekse sakene løftes til styret for beslutning.