Målindikator for klima

Utslippsresultater i 2024

Enova skal fremme reduksjon av klimagassutslipp og dermed bidra til å oppfylle Norges klimaforpliktelser for 2030. Utslippsresultatet består av summen av endringer i ikke-kvotepliktige klimagassutslipp som følge av

i prosjektene Enova har støttet.

Beregningen tar utgangspunkt i utslippskoeffisienter for de ulike energibærerne som er involvert i tiltaket. Utslippsresultatet måles i tonn CO₂-ekvivalenter per år. Omregning til tonn CO₂-ekvivalenter skjer ved bruk av internasjonalt anerkjente GWP faktorer (Global Warming Potential). I 2024 har Enova støttet prosjekter som forventes å redusere ikke-kvotepliktige utslipp med omtrent 536 000 tonn CO₂-ekvivalenter (se figur 3.2.4.1). Det tilsvarer nesten halvparten av utslippene fra innenriks luftfart, eller 1,15 ganger utslippene til Trondheim kommune i 2023.

165 enkeltprosjekter i industrien bidrar med klimagassreduksjoner på om lag 249 000 tonn CO₂-ekvivalenter i 2024. Neste 90 prosent av utslippsresultatet fra denne sektoren er fra støtte til produksjon av biogass, mens flertallet av prosjektene kommer fra programmet Klima- og energisatsinger i industrien.

I transportsektoren er utslippsresultatene fordelt over langt flere prosjekter. Enova har støttet over 1 400 prosjekter som forventes å redusere utslippene med 256 000 tonn CO₂-ekvivalenter. Nærmere 60 prosent av det totale utslippsresultatet fra denne sektoren kommer fra støtte til ammoniakk i fartøy. Støtte til tunge nullutslippskjøretøy over Nullutslippsfondet utgjør det store volumet av tiltak med over 40 prosent av alle prosjektene innen transportsektoren.

Det er også oppnådd utslippsresultater på over 19 000 tonn CO₂-ekvivalenter fra prosjekter innen Energisystem. Disse følger i hovedsak av konverteringer av varmesentraler fra fossile energibærere til bioenergi eller varmepumper.

I avtaleperioden 2021-2024 var det et mål om å oppnå utslippsresultater på 1,6 millioner tonn CO₂-ekvivalenter. Enova har i avtaleperioden vedtatt støtte til prosjekter som ville oppnådd et

på i underkant to millioner tonn CO₂-ekvivalenter. Som følge av kanselleringer av prosjekter som ble tildelt støtte tidligere i avtaleperioden, havner det endelige utslippsresultatet for avtaleperioden på i underkant av 1,5 millioner tonn CO₂-ekvivalenter, se tabell 3.2.4.2.

Kvotepliktige utslipp

Enova støtter også tiltak som bidrar til forsyningssikkerhet og innovasjon i kvotepliktige anlegg, og det beregnes også utslippsresultater fra disse tiltakene.

I 2024 ble det støttet 19 prosjekter i kvotepliktige anlegg. Herfra forventes et årlig bidrag på om lag 10 000 tonn CO₂-ekvivalenter i utslippsreduksjoner.

På kort sikt vil imidlertid reduserte kvotepliktige utslipp ett sted kunne utlignes av økte utslipp et annet sted – siden det totale utslippet er bestemt innenfor kvotesystemet. Utslippene som er omfattet av kvoteplikt innenfor EUs kvotesystem, regnes derfor ikke med i Enovas utslippsresultater. Tabell 3.2.4.3 gir oversikt over antall prosjekter, vedtatt støtte og reduserte klimagassutslipp ved kvotepliktige anlegg for 2024.

Nullutslippsfondet

Siden 2019 har Enova forvaltet et Nullutslippsfond for næringstransport, finansiert over statsbudsjettet. Fondets formål er å redusere klimagassutslipp fra næringstransport, og bidra til omstillingen til lavutslippssamfunnet. Dette skal skje ved å øke takten i markedsintroduksjon og -vekst av tilgjengelig nullutslippsteknologi i næringskjøretøy og -fartøy. I 2024 er det prosjekter innen maritim transport som utgjør den største andelen av de disponerte midlene fra Nullutslippsfondet – hovedsakelig innen støtte til ammoniakk, hydrogen og batteri i fartøy. Betydelige midler er også tildelt tiltak innen landtransport. Blant tiltakene i denne satsningen er tunge nullutslippskjøretøy sentral. Tabell 3.2.4.4 gir oversikt over Nullutslippsfondets disponeringer.

Prosjekter knyttet til infrastruktur

Enova skal bidra til utvikling av drivstoffinfrastruktur for utslippsfri transport. Dette omfatter elektrisitet, biogass og hydrogen. For infrastrukturprosjekter regner Enova utslippsresultatet med grunnlag i den antatte bruken av infrastrukturen der det forutsettes at sluttbruker som benytter infrastrukturen erstatter fossilbasert transport med det aktuelle utslippsfrie alternativet. For noen typer drivstoffinfrastruktur er det antatte bruksmønsteret svært usikkert. I disse tilfellene legger Enova an en konservativ tilnærming ved at det ikke registreres noe utslippsresultat. Dette året støttet Enova hele 259 prosjekter for etablering av bedriftslading for tunge kjøretøy med totalt 482 millioner kroner. Ytterligere 140 millioner kroner ble tildelt 137 prosjekter for etablering av mobile ladestasjoner for elektriske anleggsmaskiner og 32 prosjekter fikk til sammen 176 millioner i støtte gjennom tilbudet rettet mot underveislading for tunge kjøretøy.