Aktiviteter og prosjekter

Aktivitetsoversikt 2024

I 2024 mottok Enova totalt 29 182 søknader. Av disse ble 25 590 prosjekter gitt støtte. Tabell 3.2.6.1 viser en oversikt over hele søknadsmassen for året, og i figur 3.2.6.1 og på kartet i figur 3.2.6.2 kan en se den geografiske fordelingen av støttede prosjekter. På www.enova.no/prosjektliste finnes en liste over årets prosjekter.

I enkelte tilfeller og år kan det være flere vedtak enn søknader på et program. Dette skyldes at søknader som mottas i slutten av ett år, kan bli ferdigbehandlet først året etter.

Når søknader ikke innvilges støtte, skyldes det som regel en eller flere av følgende årsaker:

• Prosjektene er for lønnsomme til at de kan støttes.
• Prosjektene er for dyre til at de kan støttes.
• Prosjektene faller utenfor kriteriene for støtte.
• Prosjektene er ikke tilstrekkelig dokumentert.

Landsdekkende informasjonstjenester

Enova tilbyr rådgivning til både næringslivsaktører og privatpersoner, først og fremst i forbindelse med informasjonsinnhenting tidlig i en beslutningsfase, eller i selve søknadsprosessen. Rådgivningen skjer på nettsiden Enova.no og gjennom svartjenesten «Enova Svarer».

Aktiviteten for «Enova Svarer» har i 2024 vært preget av husholdningenes ønske om å sikre seg mot høyere energipriser og fremtidige krav, samt næringslivets øsnke om å bidra i klimaomstillingen. I 2024 gikk trafikken ned med 25 prosent sammenlignet med 2023 etter flere forbedrings- og effektiviseringstiltak i måten det kommuniseres med kunder på. Se tabell 3.2.6.2 nedenfor.

Blant privatpersoner er det forbrukersatsingen gjennom Enovatilskuddet som har gitt vedvarende høy trafikk, og pågangen har vært relativt stabil gjennom hele året. Henvendelsene skjer per chat, chatbot, e-post og telefon.

Energimerkeordningen

Enova har ansvar for drift og utvikling av Energimerkeordningen for bygninger og ordningen for energivurdering av tekniske anlegg. I 2024 utstedte Enova 130 000 energiattester ved hjelp av IT-løsningen «Energimerkesystemet».

På oppdrag fra Energidepartementet (ED) har Enova analysert energimerkeordningen og foreslått endringer. Videreutvikling som kan gjøres innenfor gjeldende forskrift er gjennomført. Resterende endringer, blant annet i metodikken for behandling av ulike energiformer, avventes til ED har ferdigstilt arbeidet med ny energimerkeforskrift.

Enova lanserte høsten 2023 nye støtteordninger for forbedring av energitilstand i yrkesbygg og flerbolighus. Støtteordningene er samordnet med Energimerkeordningen med mål om økt andel yrkesbygg med energimerke og å legge til rette også for økt bruk av grønne lån til energitiltak. Etter lansering av støtteordningen ser vi en tydelig økning i antallet utstedte energiattester for næringsbygg.

EUs innovasjonsfond – rekordstor tildeling til norske prosjekter

Enova er nasjonalt kontaktpunkt for EUs innovasjonsfond i Norge. EUs innovasjonsfond er den fremste støtteordningen for investeringer i ny teknologi i EUs klimastrategi. Ordningen er finansiert gjennom EUs klimakvotesystem (EU ETS), som Norge deltar i.

Innovasjonsfondet støtter oppskalering og kommersialisering av ny teknologi i prosjekter som gir store utslippsreduksjoner og er i tråd med EUs klimamål mot 2050.

Enova tilbyr flere typer støtte til norske søkere til EUs innovasjonsfond, både økonomisk støtte, generell veiledning og vurdering av prosjektskisser fra en ekstern konsulent.

I 2024 ble «prosjektetableringsstøtte» (PES) innvilget på inntil 500 000 kroner per

til 30 norske prosjekter som søkte EUs innovasjonsfond. Dette inkluderer 14 aktører som la inn bud i Hydrogenauksjonen, en del av Hydrogenbanken. Av i alt 337 søknader i den ordinære utlysningen i Innovasjonsfondet i 2024, var 22 prosjektsøknader fra Norge.

Da evalueringen var fullført, fikk 85 prosjekter i Europa tildeling og hele åtte av prosjektene skal gjennomføres i Norge. Når kontrakten er signert med EU kan de motta til sammen 484 millioner euro, som utgjør ti prosent av totalbudsjettet på 4,8 milliarder euro.

Den norske selskapene som fikk tildeling var Altera Infrastructure, Evoy, NEL Hydrogen Electrolyser, Hystar, CRUDA, Reach Subsea, FlexFuels og Inovyn.

En norsk aktør, Skiga, fikk inn et vinnende bud i hydrogenauksjonen som ble gjennomført våren 2024 og er innvilget støtte på 81,3 millioner euro. Støtten utbetales basert verifisert produksjon av fornybart hydrogen.

Med de gode erfaringene fra søknadsrunden i 20234 beholder Enova sitt søkertilbud til norske søkere. Fire webinarer ble gjennomført ved årsskiftet med svært god oppslutning blant norske selskaper.

Fondet er finansiert gjennom salg av kvoter i EUs kvotesystem (ETS) og endringer i kvotesystemet har derfor ført til endringer i fondet.

Totalbudsjettet for Innovasjonsfondet svinger avhengig av kvoteprisen og politiske prioriteringer i EU. Fondet har i økende grad blitt et politisk verktøy for grønn omstilling i EU og brukes for å styrke europeisk konkurransekraft og redusere avhengigheten av fossil energi. Vi følger utviklingen i fondet tett, både med tanke på fondets virkemåte og utviklingen av fondets funksjon i ny EU-politikk.

IPCEI – Important Project of Common European Interest

Enova forvalter Norges deltakelse i et europeisk samarbeid om utvikling av hydrogenteknologi.

Hydrogen kan bli en nøkkelfaktor i arbeidet med å nå klimamålene og som grunnlag for ny verdiskaping i Norge. Enova har gode forutsetninger for å utvikle og ta i bruk hydrogenløsninger, men Norge trenger ikke å finne de gode løsningene alene.

Ved å koble Norge på Europas hydrogensatsing, kan Enova både sette fart på utviklingen, og gi norske bedrifter en god mulighet til å øke kvaliteten på sine prosjekter.

I 2020 fikk Enova ansvaret for å forvalte Norges deltagelse i den europeiske satsingen på forsknings- og industrisamarbeid (IPCEI) innen hydrogen. IPCEI er store innovasjonsprosjekter som ofte innebærer stor risiko. For å kunne realiseres, krever disse ofte en koordinert innsats og grenseoverskridende investeringer fra offentlige myndigheter og industrier i flere medlemsland.

To norske prosjekter har fått støtte fra Enova og deltar i det felleseuropeiske prosjektet Hy2Use, ett av foreløpig to overordnede prosjekter under paraplyen IPCEI Hydrogen.

Energitilskuddsordningen

Enova fikk i 2022 i oppdrag av Klima- og miljødepartementet og Næring- og fiskeridepartementet å administrere Energitilskuddsordningen. Oppdraget kommer i tillegg til Enovas ordinære oppgaver, og går utenfor styringsavtalen med Klima- og miljødepartementet.

Formålet med Energitilskuddsordningen var å hjelpe energiintensive foretak i en overgangsperiode. Altså med å omstille seg i lys av de høye strøm- og fjernvarmeprisene.

Tilskuddsordningen skulle dekke deler av energiintensive foretaks energikostnader, samtidig som den skulle stimulere til investeringer i energisparing og -produksjon. Det overordnede målet for ordningen var å trygge arbeidsplasser og lokal næringsvirksomhet.

Ordningen ble budsjettert til totalt 2,8 milliarder kroner. Det ble gitt opptil fem millioner kroner i støtte til hvert energiintensive selskap. Totalt mottok Enova 3 338 søknader, og det ble gitt 3 186 tilsagn på totalt 2 780 millioner kroner. Av dette er 458 millioner forbruksavhengig støtte som ble utbetalt før jul 2022, sammen med 12 millioner kroner til delvis dekning av søkerens kostnader til revidering av søknaden.

Totalt 2 310 millioner kroner av tilsagnene er til dekning av kostnader til energitiltak i 2 137 innvilgede tilskudd. Dette blir utbetalt basert på sluttrapportering av gjennomføring av tiltakene.

Fristen for innsending av sluttrapport for gjennomførte energitiltak var 31.12.2024. 1 268 foretak sendte inn sluttrapport innen fristens utløp og samlet utbetaling for disse er på 1 386 millioner kroner. Dette tilsvarerer 60 prosent av dem som fikk innvilget støtte.

Det ble gjennomført stikkprøvekontroller av søknadene og i tillegg gjennomføres det stikkprøvekontroller av sluttrapportene. Stikkprøvekontrollene viser få avvik, og avvikene består i all hovedsak av mangler i obligatorisk dokumentasjon som kan ettersendes.

Budsjetterte kostnader til Enovas administrasjon av ordningen, 20 millioner kroner, skal dekkes av ordningens ramme. Dette inkluderer all administrasjon fra etableringen i 2022, frem til ordningen avsluttes i 2025.

• I 2022 ble det kostnadsført 4,8 millioner kroner, inkl. mva., til administrering av ordningen.
• I 2023 er det kostnadsført 4,6 millioner kroner, inkl. mva., til administrering av ordningen.
• I 2024 er det kostnadsført 2,77 millioner kroner, inkl. mva., til administrering av ordningen.

Det er også opprettet en egen hjemmeside for ordningen: Se denne på www.energitilskuddsordningen.no

Virkemiddelapparatet – samarbeid for raskere omstilling

Norges omstilling til lavutslippssamfunnet vil kreve en rask omstillingstakt og banebrytendeinnovasjoner. Slike krevende innovasjonsløp forutsetter et virkemiddelapparat som er sømløst og godt koordinert.

Virkemiddelapparatet samarbeider derfor utstrakt med hverandre for at den nasjonale virkemiddelbruken skal fremstå helhetlig og brukervennlig, og legge godt til rette for at Norge raskest mulig kan nå sine klimamål og omstille seg til et lavutslippssamfunn.

Enova har inngått avtalen «Samarbeid om grønn vekst» med Norges Forskningsråd, Innovasjon Norge, Siva og Gassnova for perioden 2021-2025.

Målet er at samarbeidet skal gi et utfyllende og sammenhengende virkemiddelapparat som bidrar til grønn vekst som en del av det grønne skiftet og som gir en forenkling for brukerne.

Grønn vekst-avtalen innebærer samarbeid på mange ulike områder, se figur 3.2.6.3. Mest kjent er virkemiddelsamarbeid, eksempelvis den årlige utlysningen PILOT-E. Dette er et finansieringstilbud til norsk næringsliv, etablert av Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Enova i 2016. I 2024-utlysningen deltok også Gassnova. Målet med ordningen er at innovative produkter og tjenester innen miljøvennlig energiteknologi hurtigere skal bli utviklet og tatt i bruk.

Gjennom samarbeidet er det også utviklet felles løsninger for synliggjøring av innsats hos virkemiddelaktørene innen tre sentrale felt; hydrogen, havvind og karbonfangst. Initiativet kalles «Heilo».

Samarbeidet omhandler også systemutvikling, det vil si samarbeid om metoder, forvaltningspraksis og informasjonssystemer. Virkemiddelaktørene samarbeider videre om digitalisering i tilfeller der felles løsninger gir høy nytte.

Fra 2024 deltar også Enova i samarbeidet «Virkemiddelapparatet 2.0» sammen med Eksfin, DogA, Norges Forskningsråd, Siva og Innovasjon Norge. Formål og aktiviteter sammenfaller i stor grad med arbeidet i Grønn vekst-avtalen.