Husholdninger og forbruker i et klimaperspektiv
Med unntak av fossildrevet privattransport så står norske husholdninger for en liten del av de direkte klimagassutslippene i landet vårt. Men sektoren står for om lag en tredel av elektrisitetsbruken i Norge, og har potensial til å frigi elektrisitet og gjøre strømbruken mer fleksibel.

Norske husholdningers klimafotavtrykk
Den pågående overgangen fra bensin- og dieseldrevne til elektriske privatbiler reduserer husholdningenes klimagassutslipp. Samtidig reduseres samlet energibruk, og potensialet for fleksibelt elektrisitetsforbruk øker.
I 2024 ble det solgt 114 400 elektriske biler i Norge. Ved utgangen av året var andelen elbiler 27,3 prosent av den totale privatbilparken. I september 2024 passerte antallet elektriske personbiler antallet rene bensinbiler her til lands.
Elbil er privatøkonomisk gunstigere enn fossil bil, blant annet på grunn av lavere energibruk og billigere energi. En fossilt drevet bil bruker om lag 5,5 kWh fossil energi per mil, mens en elbil bruker litt over en tredjedel - cirka 2 kWh elektrisitet per mil. En husholdning som kjører 14 000 kilometer, vil ha årlige drivstoffutgifter på cirka 2 800 kroner med elbil som lades hjemme, og cirka 16 000 kroner med fossil bil som fyller bensin eller diesel med en snittpris på 20,90 kroner/liter.
Gitt at elbilene erstatter fossile biler, og forutsetningene som ovenfor, vil de 785 000 elektriske bilene i Norge bidra til at fossil energibruk til privatbiler årlig blir redusert med 6 TWh og bruken av elektrisitet øker med cirka 2,2 TWh. Denne samlede effekten er ikke alltid lett å se fordi fossil energibruk til privattransport vanligvis ikke inkluderes i statistikk for husholdningenes energibruk, mens elektrisitet til lading (hjemme) i flere visninger er med.

Samlet elektrisitetsbruk i husholdningene viser ingen tydelig økning. Energieffektivisering i boligmassen er hovedårsaken.
Husholdningenes overgang til elektriske biler bidrar til økt bruk av elektrisitet i husholdningene og trekker dermed i samme retning som folketallsøkning og økt antall og totalt areal boliger. Likevel er det ingen tydelig økning i samlet elektrisitetsbruk i husholdningene. Dette skyldes energieffektivisering i boligmassen, inkludert mer energieffektivt utstyr til lys og oppvarming.
I tillegg øker andelen flerbolighus, mens andelen eneboliger går ned. Flerbolighus har færre yttervegger per bolig, og bruker i gjennomsnitt mindre elektrisitet enn eneboliger. Det ligger også, med dagens regelverk for nybygg, bedre til rette for bruk av fjernvarme i flerbolighus.
I 2022 og 2023 var elektrisitetsbruk og strømpriser et tema med høy interesse i samfunnet generelt, ikke minst i husholdningene. Dette påvirket både adferdsavhengig elektrisitetsbruk og viljen til å investere i ulike energitiltak. Omsetningen av blant annet varmepumper og solcelleanlegg var rekordhøy i husholdningsmarkedet, og Enova satte også nye rekorder i utbetalinger til husholdningene.
I 2024 har etterspørselen avtatt noe, men omsetningen av energieffektiviserende
