Formål - overordnet om Klima- og energifondet

Overordnet om Klima- og energifondet

Virkemiddelapparatet omfatter flere støtteordninger til næringslivet og private husholdninger. Aktivitetene rettes mot

og . Målet er å oppnå varige markedsendringer, slik at løsninger tilpasset lavutslippssamfunnet blir foretrukket på sikt.

Klimaloven

Klimaloven stadfester Norges klimamål for 2030 og 2050. Loven, som utgjør rammene for norsk klimapolitikk, har som mål at utslippene i 2050 skal reduseres med 90-95 prosent fra utslippsnivået i referanseåret 1990. For 2030 er målet å redusere utslippene av klimagasser med minst 50 og opp mot 55 prosent sammenlignet med 1990.

Omstillingen til lavutslippssamfunnet

Omstillingen til lavutslippssamfunnet går ikke raskt nok – til tross for generelle virkemidler for forskning- og utvikling (FoU), innovasjon, lover og reguleringer, skatter og avgifter. Derfor er Enova satt opp som et virkemiddel. Enova skal bidra til at de nye klimaløsningene raskere går fra FoU til de introduseres i markedet. Enova skal også bidra til at disse løsningene raskere når et markedsvolum som gjør de konkurransedyktige. Det er først da de store og helt nødvendige utslippskuttene kommer. Enovas rolle er å løse opp i markedssvikter og barrierer som hindrer denne utviklingen.

Utvikling av nye teknologier og markeder er sentralt ved omstillingen til et lavutslippssamfunn. På mange områder er Norge allerede langt fremme. Dermed kan støtte til å utvikle og ta i bruk nullutslippsløsninger i Norge, også bidra til at resten av verden raskere og billigere kan komme etter. Enten de blir det av seg selv, eller i kombinasjon med skatter og avgifter, lover og reguleringer.

De store og helt nødvendige utslippskuttene fram mot 2030 og 2050 kommer først når markedsendringen har skjedd, og løsningene som trengs er lønnsomme. Enten de blir det av seg selv, eller i kombinasjon med skatter og avgifter, lover og reguleringer.

Delmål 1 - Bidra til reduserte ikke-kvotepliktige klimagassutslipp mot 2030.

Det er via

at Enova bidrar mest med å redusere ikke-kvotepliktige utslipp mot 2030. Det er da løsninger introduseres i stor skala. Enovas bidrag til dette er å få realisert et stort antall prosjekter. Transportsektoren står for nærmere en tredel av norske ikke-kvotepliktige klimagassutslipp. Denne sektoren er derfor spesielt viktig i arbeidet med å nå første delmål.

Delmål 2 - Bidra til teknologiutvikling og innovasjon som bidrar til utslippsreduksjoner frem mot lavutslippssamfunnet i 2050.

For å komme til lavutslippssamfunnet må det gjennomføres store og krevende omstillingsprosesser. Det er de siste utslippskuttene som blir vanskeligst å bli kvitt. Det vil kreve mye tid, teknologiutvikling og innovasjon for å løse disse utfordringene.

Teknologier innen prosessindustri, karbonfangst, sirkulære prosesser, og bruk av hydrogen er eksempler på relevante løsninger. Derfor må utviklingen starte nå. Da kan kostnadsreduksjoner og læringseffekter gjøre teknologiene konkurransedyktige før 2050.

Enova prioriterer innsatsen der mulighetene for å påvirke utviklingen er størst for å finne løsninger som er tilpasset lavutslippssamfunnet. I virkemiddelutformingen legger Enova til legge til rette for global spredning, og dermed utslippsreduksjoner også utenfor Norge.

Gjennom rådgivning og finansiell støtte reduseres aktørenes risiko og øker takten på teknologiutviklingen mot et mer klimavennlig og konkurransedyktig næringsliv og samfunn. Denne aktiviteten bidrar i liten grad til utslippsreduksjoner på kort sikt, men er avgjørende for å nå målet om et lavutslippssamfunn.

Delmålene spiller sammen

De nasjonale klimamålene mot 2030 er tydelige. Det haster med å realisere store utslippsreduksjoner i alle sektorer for at nasjonale klimamål og internasjonale utslippsforpliktelser skal oppfylles. Derfor er det sentralt at Enova bidrar til å stimulere utbredelsen av teknologier og løsninger som er ferdig utviklet, men som ennå er markedsmessig umodne. Dersom vi som samfunn lykkes vil det være viktige bidrag til 2030-målene.

Samtidig må vi ikke glemme at målet om et fremtidig lavutslippssamfunn også krever utvikling av teknologiske løsninger som i dag ikke er klare. Derfor er det viktig at det holdes fast i den tålmodigheten og risikoviljen som kreves i det langsiktige teknologiløpet mot 2050.

Dette er teknologiutvikling som kanskje ikke medfører kortsiktige utslippsreduksjoner, men som bidrar til langsiktig robusthet i et norsk lavutslippssamfunn. Mange av disse løsningene kan ha et globalt potensial, og samtidig bidra til å ruste norsk industri og næringsliv for framtidens krav.