Vårt bidrag for industrien i 2024

Mange prosjekter som utnytter overskuddsenergi

I 2024 ga Enova 2 385 millioner kroner i støtte til 164 prosjekter i industrien. Rundt halvparten av støtten gikk til utvikling av ny teknologi for å redusere utslipp innen 2050. Den andre halvparten gikk til et stort antall prosjekter som tar i bruk mer moden teknologi.

Enova støtter bruk av moden teknologi for å gjøre den mer tilgjengelig i markedet. Dette kalles markedsintroduksjon.

I 2024 ble det gitt 171 millioner i støtte til 90 prosjekter for markedsintroduksjon av klima- og energiløsninger. Dette er prosjekter som blant annet bidrar til energieffektivisering, til reduserte utslipp eller til avlastning av energisystemet.

Mange av prosjektene som ble støttet utnytter overskuddsenergi. Et eksempel er utskifting av ineffektive motorer. Et annet er at Enova bidro til å starte utvikling av lokal produksjon av strøm på fôrflåter.

Utnyttelse av overskuddsenergi har vært en prioritert satsing siden 2019. Dette er ofte det mest effektive tiltaket for energieffektivisering i industrien.

En fornybar satsing

Bytte fra fossil til 

 er viktig for omstillingen samfunnet står overfor. Det kan innebære bruk av elektrisitet og ulike varianter av bioenergi. En ren direkte elektrifisering vil ikke kunne løse alle utslippskuttene. Her spiller varmepumper og fornybare energibærere som hydrogen og biogass en rolle.

Kostnadene for produksjon av fornybart hydrogen og biogass er fortsatt høye. Derfor støtter Enova utvikling og demonstrasjon av teknologi.

I 2024 gav Enova 549 millioner kroner investeringsstøtte til bygging av elleve biogassanlegg, med en produksjonskapasitet på netto vel 882 GWh per år.

Havila Biogass AS satset stort, og har fått støtte til fire prosjekter som totalt skal produsere 253 GWh per år.

Enova har i 2024 hatt en stor satsing for å etablere tilgang på hydrogen som drivstoff til et gryende marked innen skipsfarten. Dette kan du lese mer om under kapittel 4.4.2 Vårt bidrag for maritim transport.

Det ble tildelt støtte til fem hydrogenproduksjonsanlegg fra Slagentangen ved Tønsberg i sør til Bodø i nord. Samlet tildelt støtte var 777 millioner kroner. Medregnet hydrogenanlegget som ble støttet av Enova for samme formål i Kristiansand i 2022, er samlet kapasitet på anleggene rundt 100 MW eller omtrent 40 tonn hydrogen per dag.

Enova har også åpnet opp for at industrien kan søke støtte til omlegging fra fossil til fornybar varme gjennom støtteprogrammet for varmesentraler. I 2024 fikk industrien støtte til 25 på totalt 30 millioner kroner fra dette programmet. Disse skal totalt bidra med reduserte utslipp på 4 022 tonn CO₂.

Utvikling av ny teknologi

Enova støtter utvikling av ny teknologi for å redusere risikoen for de som vil gå foran, og har et eget tilbud kalt Industri 2050 for å ta grep om utslipp som ikke kan fjernes med dagens teknologi. I tillegg styrket Enova i fjor satsingen på modning av industrielle karbonfangstprosjekter gjennom utlysningen Forstudie karbonfangst 2030.

I 2024 støttet Enova 19 prosjekter med totalt 772 millioner kroner gjennom disse to programmene.

Prosjektene fordeler seg på tre ulike områder; effektiv og fornybar energibruk, utvikling av utslippsfrie produksjonsprosesser og utvikling og testing av karbonfangst.

Industrien er i tidlig fase med å teste ut bruk av fornybart hydrogen som utslippsfri

. I 2024 støttet Enova Hydro Havrand med 83,3 millioner kroner for utprøving av grønt hydrogen som energibærer i én smelteovn ved resirkuleringsanlegget for aluminium i Høyanger. Prosjektet skal blant annet gi innsikt i hvordan det er å bytte energibærer i etablerte produksjonsprosesser, samt hvilken innvirkning det har på kvaliteten til det resirkulerte metallet. I tillegg vil prosjektet gi verdifull erfaring med infrastrukturen som er nødvendig for å kunne bruke grønt hydrogen i industriell produksjon.

Elkem ASA skal med 31,8 millioner i støtte fra Enova gjennomføre et pilotprosjekt på en helt ny prosess for lavutslipps silisiumproduksjon, kalt Sicalo. I prosjektet inngår pilottesting av to metallurgiske delprosesser. Målet er å kvalifisere disse delprosessene med tilhørende råmaterialproduksjon, og senere etablere en prosessdesignbasis for å bygge en industriell pilot av Sicalo.

Wacker Chemicals Norway AS skal med 80,6 millioner i støtte fra Enova, demonstrere hvordan mer enn 195 000 tonn fossil CO₂ kan fjernes hvert år fra dagens produksjonsprosess av høykvalitets-silisium.

Innen karbonfangst er det stadig flere prosjekter i markedet. SMA Minerals AS fikk i 2024 tilsagn om støtte på 287,2 millioner kroner fra Enova til å utvikle og bygge et pilotanlegg for fremstilling av brent kalk. Anlegget er basert på en elektrifisert produksjonsprosess. Teknologien vil både redusere det direkte utslippet fra oppvarmingsprosessen og legge til rette for rimeligere karbonfangst av utslippene fra kalk- og sementproduksjon som ikke kan unngås.

Å avlaste finansiell risiko

Selskapet HOOPCO₂ skal utvikle et forretningsområde basert på biogen CO_2. Det vil si CO₂ som stammer fra biologiske kilder som trevirke og annen biomasse. Selskapet er tildelt 12,9 millioner til å utvikle en effektiv prosess som skal distribuere bio-CO₂ fra et biogassanlegg på Slemmestad til permanent lagring.

I fjor støttet Enova også selskapet Xpurgo AS med 5,5 millioner kroner. Selskapet skal utforske og teste sorbent- og reaktorteknologi i hensikt å videre kvalifisere og oppskalere teknologien for kommersiell bruk. Testingen vil foregå under simulerte og reelle driftsbetingelser i SINTEFs CO₂-laboratorium på Tiller, samt hos BIR sitt forbrenningsanlegg i Rådalen.

Enovas program Forstudie karbonfangst 2030 var et virkemiddel spesielt tilpasset konsept-, pre-FEED (Front End Engineering Design) og FEED-studier for karbonfangstprosjekter. Hensikten med dette virkemiddelet er å avlaste finansiell risiko i arbeidet med å modne frem store og komplekse karbonfangstprosjekter mot en investeringsbeslutning. Det ble gjennomført en søknadsrunde med tildeling vinteren 2024. Ni prosjekter ble innvilget støtte på til sammen 198 millioner kroner. Samlet potensial for CO₂-reduksjoner fra disse prosjektene er på cirka 1,7 millioner tonn per år fra år 2030.

Industrien bruker mye kraft

Industrien er allerede en stor kraftbruker. I fremtiden vil tilgang på enda mer kraft være en forutsetning for mange av de tiltakene som skal kutte utslipp. Samtidig har industrien mulighet til å ta i bruk teknologi som gjøre det mulig å bidra til et fleksibelt energisystem.

Enova har støttet prosjekter både innen markedsintroduksjon og for utvikling av ny teknologi som skal støtte opp under at industrien kan bidra positivt i energisystemet.

Prosessindustrien har store kostnader knyttet til utslipp, satt seg høye klimamål og investerer i forskning og utvikling. Men utvikling av ny teknologi tar tid, og store utslippsreduksjoner lar vente på seg.

Øvrig industri er mindre utslippsintensiv. De er avhengige av leverandører for å utvikle teknologi, og opplever at energi og utslipp utgjør en liten del av driftskostnadene.

Høye kraftpriser, manglende tilgang på

og global konkurranse gjør at aktører kan kvie seg for å investere. Industrien mener det er helt nødvendig med offentlig støtte for å kunne investere i framtidsrettede løsninger.

Det er fortsatt store eller uavklarte ekstra kostnader ved å velge grønne løsninger. Industrien har liten mulighet til å overføre disse merkostnadene til kunden. Karbonprisen i EUs kvotesystem er ikke høy nok til å sette i gang store investeringer i utslippsreduksjoner.

Forsknings- og utviklingsløpene har en lengre tidshorisont og påvirkes i mindre grad enn investeringer av disse rammebetingelsene.