Et marked i endring - Mot et mer fleksibelt energisystem

I 2017 igangsatte Enova et samarbeid med Reguleringsmyndigheten for energi (RME) i hensikt å bidra til økt fleksibilitet i energisystemet. Det var flere årsaker til initiativet om samarbeid mellom Enova og RME, som er en egen enhet innenfor Noregs vassdrags- og energidirektorat:

• Overgangen til et lavutslippssamfunn kom til å kreve mer elektrisitet enn det som ville være tilgjengelig i de kommende årene.
• Planene for ny kraftproduksjon tilsa at dette ikke kom til å dekke den forventede veksten i etterspørselen.

Det økte behovet for strøm til lading av kjøretøy og fartøy, samt forventninger om stigende CO₂-kvotepriser ville også gi en vekst i etterspørselen. At Norge er langstrakt og med et nett der strømmen i hovedsak flyter gjennom hovedlinjer som forgrener seg til mindre linjer, i et radielt strømnett, gir lite fleksibilitet og flaskehalser i systemet.

I dag ser en at fleksible løsninger er mer kjent, men det er fortsatt behov for flere løsninger og at langt flere aktører deltar og tar disse mer i bruk. Enova har vært med på denne utviklingen.

Status i markedet før Enovas satsing

Norge har i lang tid vært kjent for sitt høye elektrisitetsforbruk. I motsetning til i de andre nordiske landene, så brukes elektrisitet i stor grad til direkte oppvarming.

Tidligere kraftmarkedsanalyser fra Statnett og NVE fra før initiativet i 2017, antok at det ville være tilstrekkelig kraft tilgjengelig for å dekke fremtidens behov. Det var lite kunnskap blant både sluttbrukere, teknologileverandører og nettselskap om mulighetene til å redusere effekttopper ved bruk av sluttbrukerfleksibilitet. Det fantes få teknologileverandører. Markedet var så godt som fraværende. Usikkerhet knyttet til lønnsomhet bidro til liten investeringsvilje blant sluttbrukere. Samtidig var nettselskap skeptiske til å gå for fleksibilitet fremfor å bygge nytt nett.

Et bidrag til økt fleksibilitet

I 2017 ble energibransjen invitert til å søke støtte for å pilotere storskala demonstrasjonsprosjekter som viste hvordan fremtidens energisystem kunne bidra til å nå målet om å oppnå et lavutslippssamfunn. Disse prosjektene skulle bidra til økt forsyningssikkerhet gjennom demonstrasjon av ny teknologi, digitale løsninger, markedsløsninger og forretningsmodeller som utnytter fleksibiliteten i energisystemet.

To år senere, i januar 2019, mottok åtte av de i alt 33 innsendte søknadene til sammen 210 millioner kroner i støtte. Midlene ble tildelt for å redusere risiko, slik at innovative prosjekter kunne bli demonstrert i tilstrekkelig skala og under reelle driftsforhold. To av disse prosjektene har vært viktige for utviklingen av både marked og kompetanse: NorFlex, ledet av Å Energi, som har testet ulike løsninger for tilgjengeliggjøring av fleksibilitet. I tillegg IDE-prosjektet, ledet av Smartgridsenteret, som blant annet har demonstrert smart styring av varmtvannstanker og bruk av batterier som effektreduserende

.

Åtte pilotprosjekter

De åtte pilotprosjektene har implementert nye teknologier som fremmer fleksibilitet i energisystemet. Samtidig har de utfordret eksisterende regelverk, blant annet ved å pilotere løsninger for energideling mellom ulike næringsbygg, som for eksempel på Brattørkaia i Trondheim. Det er blitt gitt dispensasjonsordninger som tillater utprøving av slike løsninger i en periode på inntil fem år.

Enova har registrert økt oppmerksomhet blant teknologileverandører, sluttbrukere og nettselskaper for å ta i bruk nye løsninger som reduserer effektbehovet og øker fleksibiliteten. Manglende mulighet for tilknytning av nytt forbruk i nesten hele landet har gitt økt etterspørsel etter denne typen løsninger. Etter lanseringen av støtteprogrammet Fleksibilitet i energisystemet våren 2023, har Enova tildelt midler til 59 prosjekter. Det er nå mange aktører som tester og demonstrerer løsninger i markedet. Forståelsen for samarbeid med nettselskaper har økt.

Et eksempel på

som har fått støtte gjennom Fleksibilitet i energisystemet, er Euroflex. Euroflex er en videreføring av det omfattende NordFlex-prosjektet. De utvikler nå en komplett verdikjede for handel av fleksibilitet. Elhub, ElBits, Statnett og Å Energi Fleksibilitet samarbeider med 25 konsortie- og samarbeidspartnere, og holder på med å etablere et standardisert fleksibilitetsregister. Dette fungerer som en handelsplattform for kjøp og salg av fleksibilitet. Dette betyr at en virksomhet kan få betalt for å la være å bruke strøm i perioder. Prosjektet dekker totalt to tredjedeler av landets nettkunder.

Det høstes nå erfaringer fra flere teknologier hos ulike sluttbrukere, som vil bli økonomisk kompensert for å bidra til en sikrere og mer kostnadseffektiv strømforsyning.

Utfordringer knyttet til regelverk for fellesløsninger, næringsparker og havner gjenstår imidlertid ennå.