Energisystemet i et klimaperspektiv
Etterspørselen og interessen for energi- og kraftsystemet er svært stor. Det er en økende bevissthet blant politikere, næringsliv og befolkning om at energi er et gode og en ressurs som har stor betydning for norsk velferd og næringsutvikling.
Endringer i det norske kraftsystemet
Det norske kraftsystemet er i endring. Det som tidligere var en sentralisert kraftproduksjon basert på vannkraft, har fått et stadig større innslag av desentralisert og uregulerbar fornybar kraft fra sol og vind.
På toppen av dette har vi hatt mer utveksling av kraft mot det europeiske kraftsystemet. EU har oppjustert målene for utslippsreduksjoner i 2030, parallelt med at regelverket er strammet inn. Dette påvirker CO2-prisen. Slik har interessen for å gå fra fossile brensler til fornybare løsninger økt.
Muligheter for å knytte seg til strømnettet kan være begrenset i visse deler av landet. Enova har merket en stadig større interesse etter løsninger som kan bidra til økt tilgang til strøm. Manglende kapasitet, økt etterspørsel og behov for ny fornybar kraft, stiller nye krav til energisystemet både på kort og lang sikt. Først og fremst med tanke på effektsikkerheten, som er avgjørende for nettkapasiteten.
Utfordringer som må håndteres er:
- flaskehalser i distribusjonsnettet
- ustabil leveringssikkerhet og kvalitet
- store prisvariasjoner i løpet av døgnet
Muligheter for å knytte seg til strømnettet kan være begrenset i visse deler av landet. Enova har merket en stadig større interesse etter løsninger som kan bidra til økt tilgang til strøm.
Vi ser samtidig en svekket interesse for fjernvarme. Dette vil både på kort og lang sikt påvirke leveringssikkerheten i Norge, fordi det maksimale effektbehovet inntreffer om vinteren. Hovedårsaken til endringen, er blant annet EUs taksonomi som skal belønne grønne investeringer. Foreslåtte norske vektingsfaktorer for energi, tar ikke hensyn til hvilke konsekvenser valg av
Kostnadene for solcellepaneler for den gjengse forbruker faller fortsatt, men prisene på batterier er høyere i det norske markedet enn i resten av Europa.
Fakta om det norske energisystemet
I 2023 hadde den norske kraftforsyningen en installert kapasitet på cirka 40 000 MW. Nærmere 34 000 MW sto vannkraften for, mens 5 000 MW kom fra vind og 642 MW fra termisk kraft. Den årlige kraftproduksjonen var 157 TWh. 137 TWh sto vannkraften for, mens 17 og 7,1 TWh stammet fra henholdsvis fra vind- og varmeenergi.
De siste årene har vi sett stadig flere installasjoner av solceller, men i 2024 avtok etterspørselen. Antall nye installasjoner gikk ned fra 11 745 til 4 015, slik at det totale antall solcelleanlegg nå er 32 215. Kostnadene for solcellepaneler for den gjengse forbruker faller fortsatt, men prisene på batterier er høyere i det norske markedet enn i resten av Europa. Krigen i Ukraina påvirker fortsatt energimarkedet i Europa. Etterspørselen har økt, noe som har ført til høyere priser på elektrisitet, olje og gass.
Den norske energibransjen
Energibransjen i Norge består av mange små selskaper. Det eksisterer rundt 85 nettselskaper, 50 færre enn for ti år siden, samt 420 produksjonsselskaper og 116 kraftleverandører.
Kraftmarkedet er i endring. Det er nå et klart skille mellom kraftmarkedsaktør og nettselskap. Flere kraftkonsern har startet nye forretningsenheter, og mange nettselskaper har slått seg sammen eller er i ferd med å gjøre det.
Rundt hundre fjernvarmeselskaper leverer 7,9 TWh varme til norske kunder. Nesten halvparten av denne varmen kommer fra energigjenvinning, mens en tredel er fra bioenergi. Resten stammer fra varmepumper, elektrisitet og fossile brensler, ifølge Fjernkontrollen.no.
Utfordringer for forsyningssikkerheten
Det er en økende etterspørsel etter energi og kapasitet i kraftnettet, spesielt på grunn av:
- elektrifisering av transport
- industrien går bort fra fossile energikilder
- ny industrivirksomhet
- flere nye bygg
- befolkningsvekst
Planlagte nye virksomheter som hydrogenproduksjon, oppdrettsanlegg, datasentre og batterifabrikker utfordrer forsyningssikkerheten ytterligere.
Behov for kostbare investeringer
Fordi kraftnettet må dimensjoneres etter maksimalt effektuttak, økes behovet for svært kostbare investeringer i overføringslinjene. Statnett har anslått et behov for investeringer i transmisjonsnettet på 100-150 milliarder kroner de neste ti årene.
I NVEs nye rapport Scenarioer for kraftmarkedet 2024, NVE rapport 18/2024 og langsiktig kraftmarkedsanalyse antas det at kraftforbruket forventes å øke fra 138 TWh i 2021 til 174 TWh i 2040.
Statnett har på sin side gått ut med en forventning om et årlig forbruk opp mot 220 TWh i 2050.
Disse analysene tilsier et reelt kraftunderskudd i Norge frem til 2035.
Vindkraft
Ny nasjonal, regional og lokal produksjon av vind er begrenset. Vedtaket om stopp i konsesjonsbehandling av landbasert vind i 2019, bremset de videre planene for ny produksjon.
I juni 2023 vedtok Stortinget en lovendring om at ingen nye vindkonsesjoner skal gis før tiltaket er avklart etter plan- og bygningsloven i den aktuelle kommunen. Dette tilsier at kommunene får større makt over hvor det i fremtiden kan bygges ny vindkraftproduksjon på land.
Flytende havvind
Norsk produksjon av offshore vind forventes å øke vesentlig etter 2032, med en ambisjon om å tildele areal til 30 GW innen 2040. Først ut er Sørlige Nordsjø 2, hvor det planlegges bunnfaste vindturbiner.
Utenfor kysten av Rogaland planlegges det nå flytende vindturbiner. Utsira Nord har fått utsatt søknadsfristen til 2025. Her har Stortinget signert en tilsagnsfullmakt på 35 milliarder NOK i støtte til den første auksjonen.
Ytterligere arealer som skal bygges ut med havvind, er kartlagt av NVE. Det er planlagt for jevnlige utlysinger av areal annen hvert år frem til 2040, der det er forventet at støtteandelen gradvis blir redusert.
De to siste årene har kostnadene for å bygge offshore vind økt på grunn av generelle kostnadsøkninger i industrien, i tillegg til problemer med flaskehalser i verdikjeden. Det er trolig at kostnadene etter hvert vil stabilisere seg ved at verdikjeden industrialiseres og skaleres opp når de store prosjektene kommer i gang rundt om i Europa.
Bio
I tillegg til å være en kilde i fjernvarmeproduksjon, kan bærekraftig biomasse nyttes til mindre anlegg for termisk varmeproduksjon. Eksempler er i vedovner i boliger eller i varmesentraler tilknyttet næringsbygg. Vedforbruket i norske boliger og fritidsboliger gikk ned fra 6,57 TWh i 2020 til 6,12 TWh i 2023.
I 2024 støttet Enova 80 varmesentraler som bruker biobrensel. 56 av disse var basert på flis, 17 på pellets eller briketter og 7 på annen fast biobrensel. Bærekraftig biomasse kan også konverteres til gassformige- eller flytende brensler, som blant annet brukes i motorer. Slik kan biobrensel være et godt alternativ til elektrisitet.
