Fremtidsutsikter - Bygg og eiendom i et 2050-perspektiv
I fremtidens lavutslippssamfunn må alle bygge- og anleggsprosjekter gjennomføres utslippsfritt og med materialer med lavt klimafotavtrykk. Bygninger må driftes og bruke energi effektivt, og bidra til et velfungerende energisystem på tvers av sektorer.
Sammensatte utfordringer
Frem mot 2050 må byggenæringens klimafotavtrykk reduseres betraktelig gjennom sirkulære økonomiske
Det er satt ambisiøse mål for å redusere energibruken i bygg, og det er nødvendig med oppgradering av eksisterende bygningsmasse for å klare å nå målet om redusert energiforbruk.
Energieffektivisering i yrkesbygg
De nærmeste ti-årene må energiforbruket i bygg og eiendom reduseres betraktelig gjennom effektiviserende tiltak i form av effektiv drift og forbedringer av bygningskroppen. Et lavere energiforbruk vil bidra til et mer fleksibelt energisystem. Energieffektivisering fristiller energi som kan brukes til elektrifisering av andre sektorer.
Det er satt ambisiøse mål for å redusere energibruken i bygg, og det er nødvendig med oppgradering av eksisterende bygningsmasse for å klare å nå målet om redusert energiforbruk. Enova bidrar til utvikling gjennom støtte til energikartlegging av bygg og bidratt med investeringsstøtte for gjennomføring av forbedringstiltak.
Mange byggeiere mangler oversikt over bygningsmassens energitilstand og aktuelle forbedringstiltak. Denne kunnskapsbarrieren kan reduseres gjennom kartlegging av tilstand og mulige tiltak. Formålet med en investeringsstøtte fra Enova er å øke etterspørsel og gjennomføring av energitiltak, øke andelen energimerkede næringsbygg, og etablere et marked for energitjenester.
Andre pådrivere for energieffektiviseringen er finansnæringens grønne lån. Finans Norge viser til at det i 2023 er 3,4 prosent av utlånsvolumet som defineres som grønne lån (opp fra to prosent i 2022), hvor grønne lån til eiendom utgjør det største volumet.
Enova forventer at drivere innen finansnæringen og bærekraftrapportering vil fremskynde endringer i markedet i de nærmeste årene.
Barrierer og drivere må dra i samme retning
Et revidert bygningsenergidirektiv legger opp til en høyere rehabiliteringstakt fremover for å nå mål om en utslippsfri boligmasse i 2050. Det foreslåtte direktivet innebærer strengere energikrav til nybygg, og energieffektivisering av eksisterende boligmasse.
Mot målet i 2050 er det avgjørende at barrierer og drivere drar i riktig retning gjennom regulereringer. Sentrale drivere for energieffektivisering er:
- Høye energipriser og energipriser som varierer mye over året og døgnet.
- En utvikling i finansnæringen der «grønne» prosjekter prioriteres med energieffektivitetsom premiss.
- Digitalisering som gjør det enklere å måle og styre energibruk effektivt.
- Strengere krav til bærekraftsrapportering og økt fokus på omdømme relatert til klima og miljø.
Enova forventer at drivere innen finansnæringen og bærekraftrapportering vil fremskynde endringer i markedet i de nærmeste årene. Markedsendringen som Enova bidrar til løser utfordringen med manglende kunnskap og informasjon, samtidig som den spiller på drivere i markedet.
Utslippsfrie bygge- og anleggsplasser
Nasjonale myndigheter og flere kommuner har satt ambisiøse mål for overgangen til utslippsfrie bygge- og anleggsplasser. De største kommunene har satt mål om utslippsfrie bygge- og anleggsplasser innen 2025 og 2030. Målsetningene og krav i offentlige anbud er viktige drivere for utviklingen på området.
For å bidra i utviklingen har Enova støttet teknologiutvikling, med mål om å løse gjenstående utfordringer og ta ned kostnadene ved elektrifisering. Enova prioriterer nå og fremover tidligfase markedsintroduksjon av løsninger hvor utbredelse preges av høye merkostnader. Disse inkluderer utslippsfrie anleggsmaskiner.
Det finnes i dag flere teknologileverandører og flere energitjenesteleverandører som tilbyr helhetlige løsninger med mobile ladestasjoner for elektrifisering av bygge- og anleggsplasser. Målet er at norske aktører går foran i å teste ut batterielektriske maskiner på bygg- og anleggsplasser.
Utviklingen er sterkt drevet av etterspørsel fra det offentlige. Gjennom flere pilotprosjekter på bygge- og anleggsplasser jobbes det med å få utslippene ned til null fram mot 2050. For tiden inngår større utslippsfrie anleggsmaskiner i en spesialproduksjon, der drivlinje, batteri og andre tekniske komponenter bygges inn i maskinen i Norge. For å oppnå kostnadsreduksjon i produksjon av store anleggsmaskiner, er vi avhengige av internasjonal industriell serieproduksjon og kostnadsreduksjon for batteriene.
Materialbruk med lavere klimafotavtrykk
Byggematerialer utgjør en betydelig del av de indirekte klimagassutslippene fra den norske byggsektoren. Sektoren har et stort forbruk av råmaterialer, og en betydelig andel avfallsproduksjon i Norge. Utvikling og bruk av mer klimavennlige materialer, samt gjenbruk og tiltak som forlenger levetiden, vurderes som de viktigste tiltakene for å redusere utslipp.
Årlig nasjonalt reduksjonspotensiale for nye og rehabiliterte bygg med klimavennlig materialbruk er beregnet til 1,9 millioner tonn CO2e. Gjennom kombinasjonen rehabilitering og klimavennlige byggematerialer kan man redusere klimagassutslippene med hele 60 prosent.
Interessen for ombruk av byggematerialer i markedet er økende. Det finnes i dag flere oppstartsselskaper som blant annet jobber med tilrettelegging for kjøp, salg og logistikkstøtte for ombruk av byggematerialer på markedet. Markedet har også etter hvert fått mer praktisk erfaring med ombruk. Erfarings- og kunnskapsbygging, og spredning, blir viktig også i de kommende årene.
I tillegg blir det viktig å få på plass og teste mer standardiserte prosesser og fungerende verdikjeder for ombruk for å bidra til reduserte kostnader og risiko.
Enova vil bidra til å fremskynde utviklingen her.
